Norsk
Historie
IKS (idrett)
Naturfag
Samfunnsfag
Tysk
Andre fag

o))) Kilder fra Kragerø-distriktet
PowerPoint
Oppgaver
Ordgåter
Bondesjakk
Europakart
Andre lenker
Lokale kilder
         
Da Kragerø fikk kjøpstadsprivilegier i 1666
Da kong Christian 6. besøkte Kragerø i 1733 *
Kragerø by på 1700-tallet Dødsdom i Kragerø fra 1791
Uttalelse om haugianerne Det engelske angrepet i 1808 *
Hornemans dagbok i 1814 Brev fra P.A.Heuch til Horneman
Anton Martin Schweigaards oppvekst i Kragerø omkring 1814 *
Thranitterfesten på Helle søndag 11. august 1850
Uttalelse om stemmeretten Uttalelse om vetostriden
Da Kragerø Høyre ble stiftet Kong Oskar 2. på besøk i Kragerø *
Innlegg om svenske fremmedarbeidere i Kragerø
Unionsavstemningen i 1905 Kongedømme eller republikk
Da "Ursus Minor" av Kragerø ble torpedert i 1917
Ungdomstid i mellomkrigstida Quislings tale på Jernbanetorvet
Kragerø besatt av tyske tropper "Budstikken", Kragerøs illegale avis
NS-møte i Kragerø Bittema Reichelts vitneutsagn
Folkeavstemningen om norsk medlemskap i EF 25. september 1972

Kilder og kildekritikk

Kunnskap i historie bygger alltid på kilder, og da sier det seg selv at det er viktig for en som studierer historie, å være kritisk til kildene. Kilder kan være alt fra skrevne dokumenter og øyenvitneskildringer til bygninger, redskaper, klær, historiske minnesmerker og utgravinger.

På Internett har det blitt mulig å finne nesten "hva som helst" av kilder og historiske framstillinger. Dermed ble det ikke bare mulig å få lett tilgang til nyttig historisk materiale, men også en del som kanskje ikke alltid er like nyttig og interessant. Det er med andre ord helt avgjørende at en ikke går seg vill i denne overfolden av informasjon og klarer å skille det viktige fra det mindre viktige. Et annet viktig spørsmål er selvfølgelig hvor korrekt all denne informasjonen er. Det er altså nok en gang grunn til å minne om at kilder skal vurderes kritisk, se gjerne Cappelens historiesider. Under følger noen nyttige begreper for å klassifisere og stille kritiske spørsmål til kildene. Aller nederst er det noen andre krisitske spørsmål.

Dette er en samling av lokalhistoriske kilder som i hovedsak bygger på et arbeid Håkon Finstad og Leiv Røneid gjorde på 1980-tallet: "Røster fra fjern og nær fortid", en lokalhistorisk kildesamling til bruk ved Kragerø videregående skole. De som er merket med stjerne, er derimot hentet fra "Kragerø By's Historie 1666-1916, Jubilæumsskrift udgivet efter kommunal foranstaltning", altså en egen historiebok i anledning av at det var 250 år siden byen fikk sine kjøpstadsprivilegier, skrevet av arkivar Krog Steffens i Riksarkivet i spissen for en komité. Bittema Reichelts vitneutsagn er hentet fra hennes egen bok.

Skriftlige kilder: Det sier seg selv hva slags kilder dette er. Det sier også seg selv at slike kilder forutsetter et skriftspråk, og den perioden vi har hatt slike kilder, kalles.historisk tid.

Ikke-skriftlige kilder: Mange vil oppfatte muntlige kilder som det motsatte av skriftlige, men ikke-skriftlige kilder omfatter f.eks. også arkeologisk materiale, altså kilder fra forhistorisk tid.

Talende kilder: Skrift og bilder kalles gjerne talende kilder. Eksempler på talende kilder fra forhistorisk tid kan f.eks. være helleristninger og hulemalerier.

Stumme kilder: Slike kilder omfatter funn fra forhistorisk tid, men f.eks. også nyere bygninger, våpen og redskaper som forteller noe om hvordan folk levde.

Beretninger: Talende kilder kan brukes som beretninger, dvs. at materialet forteller noe mer konkret om fortida, om hva som faktisk skjedde og ikke overlater så mye til forskerens fantasi.

Levninger: Alle kilder er i grunnen levninger fra fortida, men stumme kilder kan bare utnyttes som levninger. De fleste kildene som bare er levninger fra fortida, kalles også materielle kilder.

Individuelle kilder: Typiske eksempler her er dagbøker eller memoarer.

Kollektive kilder: Møteprotokoller og uttalelser fra politiske partier o.l. er eksempler på dette.

Primærkilder: Disse ligger nærmest opp til begivenheten i tid og er de eldste bevarte kildene.

Sekundærkilder: Disse bygger på primærkilder. Lærebøker i historie regnes som sekundærkilder.

Førstehåndskilder: Slike kilder stammer fra en som selv har sett og opplevd begivenheten. Det er i praksis det samme som primærkilder.

Annenhåndskilder: Dette er kilder som har hørt om begivenheten av noen andre. Det er i praksis det samme som sekundærkilder.

Offentlige kilder: Slike kilder har tidligere vært offentliggjort og derfor vært tilgjengelige for allmennheten, f.eks. aviser, bøker, lover, rettsdokumenter, uttalelser, radio- og TV-intervjuer.

Konfidensielle kilder: Slike kilder kan også kalles "intime" eller private kilder, og typiske eksempler kan være private brev, dagbøker, interne rapporter og hemmeligstemplete dokumenter.

Trykt kildestoff: Dette er skriftlige kilder som er utgitt i aviser, bøker osv.

Arkivstoff: Dette er f.eks. håndskrevne bøker, brev og protokoller på museer og bibliotek.

Normative kilder: Slike kilder inneholder påbud og regler, f.eks. lover, instrukser, leveregler og partiprogrammer.

Beskrivende kilder: Disse kildene inneholder fortellinger, kunnskaper eller erfaringer i form av bl.a. dagbøker, brev, rapporter eller referater.

Noen andre nyttige spørsmål å stille til historiske kilder:

1. Når ble kilden til, hvem er opphav til den, og ble den skrevet samtidig eller på et seinere tidspunkt?

2. Under hvilke omstendigheter ble denne kilden til, og i hviken grad kan utformingen ha vært påvirket av omstendighetene?

3. Hvem henvender kilden seg til, og hva kan i utgangspunktet ha vært hensikten med den?

4. Fins det andre kilder til det samme emnet eller den samme begivenheten, og er det eventuelt store forskjeller i framstillingen?